Roadtrip; mine 2 uker på hjul

1 uke er gått siden jeg kom hjem fra tidenes roadtrip! Ja, jeg har vært heldig å få oppleve store deler av Norge og også litt av sverige, fra pasasjersetet i en trailer av alle ting..

Tidlig tidlig en lørdag morgen i slutten av februar gikk turen fra det blide sørland, til Trondheim. Jeg gleda meg og var spent på å få se Trøndelag. Og Trøndelag viste seg fra skiftende side værmessig den første helga jeg var der. Det var sol, og snø om hverandre. Men sightseeing ble det likevel! Starta besøket med lunsj på Egon i Tyholdttårnet..

​ Der var det utsikt over hele Trondheim, og restauranten snurra rundt slik at man fikk oppleve og se hele Trondheim iløpet av en time.

Ellers ble det litt generell sightseeing både i byen og litt mer 'utpå landet'. Tok en kjøretur ut på en liten 'øy' som heter Tautra.. Der var det faktisk et praktiserende kloster.. Visste faktisk ikke vi hadde fungerende kloster i Norge :p

Ja, helga forsvant fort og plutselig var det Mandag morgen og jeg var klar for tur! Jobb for enkelte, roadtrip for meg! :D Spent på å få inntatt traileren var jeg..
Ikke hver dag ei på hjul må hoppe 2 meter opp for å få satt seg i setet. Nok en gang merket jeg at treningen hjalp meg ut her, både med styrke i beinan til å trø opp de trinnene som trengtes, pluss styrken i armene til å dra meg videre oppover. Gikk jo lett som en plett! :) Og med ett par hopp var jeg på plass i bilen som skulle være hjemmet mitt de neste to ukene.

Endelig utpå ettermiddagen etter at bilen var lastet med alt mulig satte vi kursen nordover med destinasjon Sortland og Harstad. Strålende fornøyd med å få være med på tur nordover, og det med god grunn.. FOR en natur! Saltfjellet var vel egentlig høydepunktet.. Og så utrolig heldige med været over der! :)


Måtte såklart ta ett par ferjer også på tur nordover.. Og det ble nok en gang bevist at jeg ikke akkurat har de beste sjøbeinan.. ei heller hjulan... Både på tur oppover og på returen ble jeg virkelig dårlig.. Balansenervene var ikke helt på plass, noe enkelte syntes var veldig gøy.. :p Uansett; litt natur fikk jeg også nyte gjennom ruta på båten :) 

Vel, jeg må innrømme at jeg har vel egentlig aldri tenkt tanken eller lurt på hvor langtransportsjåfører dusjer etter veien dersom de er på jobb ei heil uke.. Men det fant jeg ut av denne onsdags kvelden.. Vi hadde levert det som skulle leveres rundt sortland og i Harstad, så vi tok kveld og stoppet ved en bensinstasjon ikke langt fra flyplassen i Harstad der vi skulle hente neste lass dagen etter. Og her var det dusj tilgjengelig.. Og jeg må innrømme at det frista ganske greit med en dusj etter 3 dager på veien, selv om jeg stort sett bare hadde sittet i pasasjersetet og ikke gjort stort.. :p 

Hadde lurt litt på forhånd åssen det skulle gå i forhold til dusjing og slikt etter veien, da jeg jo blant annet er avhengig av en dusj i krakken.. Og jeg kunne jo ikke akkurat drasse med meg krakken jeg har hjemme på turen.. :p Meeen, takk og lov for IKEA! Den første dagen jeg kom til Trondheim tok vi turen innom IKEA og fant en grei dusjkrakk til turen.. Vi huska å pakke den med oss i traileren, men verktøy til å skru den sammen med hadde vi derimot ikke.. :p Kai gjorde likevel en god jobb med å skru den sammen så godt han kunne med et skrujern som vel ikke akkurat var det beste.. 'jaja, den er litt riggaløs men den funker nok'... :p 

Så var det å pakke med seg alt på rullestolen, og jeg sa at jeg får hvertfall ikke med meg krakken.. Da fant Kai ut at denne krakken var som støpt til å passe bakpå rullestolen.. Skulle bare hatt den i svart istede så det ikke ble så veldig skrikans der jeg kom drassans på forskjellige stasjoner med krakken bakpå, spørrende etter nøkkel til dusjen.. :p 

Kai hadde rett, den krakken var ikke heeelt stødig, men den funket.. ;) Og en dusj var virkelig heilt fortreffelig.. Og når jeg i tillegg fikk retta håret og sminka meg etterpå, ja da føltes det nesten som å være hjemme.. :p 

Torsdag morgen var det til militærområdet ved flyplassen i Harstad for å laste neste lass. Det ble en del venting for min del de dagene det var lasting/lossing.. Jeg fulgte med så godt jeg kunne fra traileren, samtidig som jeg så mitt snitt til å få sminka meg og stelt meg for dagen da jeg hadde traileren for meg selv og vi stod i ro ;) 

Jeg var strålende fornøyd med å ha sett mer av norge og nord, men jammen skulle jeg ikke bare få oppleve å være med til nord.. Dette lasset skulle nemlig helt ned til Varberg i sør-sverige! Et nytt land skulle oppleves, og jeg gledet meg til ett par dager med langkjøring før vi skulle ankomme sverige på Lørdag.

Da vi ankom sverige på Lørdagen og fikk levert det som skulle leveres var det klart for å ta 24 timers hvile.. Vi var bare 3 mil fra Ullared.. Ja, valget var ganske enkelt sånn ;) Ullared; here we come! Aldri før hadde jeg vært i sverige, annet enn en dagstur til svinesund.. Så jeg var helt elektrisk da vi plutselig fant ut at vi skulle være i Ullared fra Lørdag til søndag.. :D 

Noen vil si det er harry å gå på handel i sverige og på Ullared.. Hmm, bare for å ta den helt ut så er det faktisk hakket mer harry å innta Ullared i trailer, MED gardiner og kappe i frontruta.. Haha! :D 
Men for min del var det på sin plass med shopping av litt nye klær da jeg hadde hatt et lite uhell i bagen med å søle ut en olje så absolutt alle klærne var fulle og klissete av olja.. Så ja, litt handel ble det på oss..

Gøy å oppleve en plass man bare har sett på tv.. Men en ting kan jeg si, jeg kommer aldri til å gå dit midt på sommren.. Syns det var altfor mye folk tidlig på en helt vanlig søndag! Men nye klær fikk jeg meg sånn at jeg var klar for nok ei uke på tur! :) 

Turen fra sverige gikk via oslo for ny lasting før retur mot Trondheim. En morgen fikk jeg oppleve Dovrefjellet også.. Nok en plass jeg bare har hørt snakk om men aldri sett. Og heldig med været nok en gang :) 


Da vi kom til Trondheim var det blitt onsdag.. Og da var det bare å losse og laste på nytt og nok en gang kjøre østover til Oslo for ny levering.. Da kjente jeg på at jeg følte det var lite vits i å kjøre mot Oslo igjen.. Vi hadde jo nettopp vært der.. Haha.. Ja, det er først nå etter å ha vært med på langtransporttur at jeg skjønner hvor mye jobb det ligger bak transport av varene vi går å kjøper i butikken.. Norge hadde stoppet opp uten disse langtransportsjåførene, det er hvertfall sikkert! 

Når det gjelder min situasjon som rullestolbruker å være med på trailertur så gikk det overraskende greit.  Med en tålmodig sjel som alltid hentet rullestolen til meg når jeg trengte den, stoppet på stasjoner så jeg fikk gå på do gjevnlig osv, så kunne jeg ikke klage! Som passasjer i en trailer så får man også mange blikk rettet mot seg.. Er nemlig passasjeren som får all oppmerksomheten, ikke sjåføren selv :p Og når da Kai kom rullende med rullestolen fra baki hengeren og fram til døra og jeg hoppa ut.. Da var det enkelte som satte opp øynene litt ekstra :p 

Vel, så nærmet siste uken av roadtripen seg over, og jo mer vi nærmet oss Trondheim kjente jeg en klump i magen. Hadde jo hatt det så gøy og greit på tur at jeg ville egentlig ikke hjem.. Hehe, og hjemkjær som jeg er så viser det at jeg virkelig hadde kost meg.. Fredags kveld ble brukt til å slappe av i en sofa for en gangs skyld, og det var ikke feil det etter mange dager i trailersetet :) 

Lørdag var dagen da jeg skulle vende nesa hjemover mot det blide sørland igjen.. Det var strålende fint vær denne lørdagen, noe som ga enda mindre lyst å reise hjem, og hvertfall med en utsikt som denne ut fra stuevinduet og terrassen :D 

På vei til flyplassen tok vi turen innom et lysstøperi.. Der laget de utrolig mange fine lys og solgte ellers fine interiørting.. Altfor synd at jeg hadde handlet så på Ullared, at jeg fikk ikke plass til noe mer i bagasjen hjem :p Her hadde de også laget til en skikkelig fin dinner i skikkelig amerikansk stil! :) Og plassen generelt var virkelig amerikanisert :) 


Vi rakk jammen også en tur opp på et fjell ikke så langt unna flyplassen.. Og FOR en utsikt det var der..

Kunne godt tenkt meg en dag der, der man bare koste seg med grillings og kvikklunsj eller no.. But I had a plane to catch.. :-/ Mine to uker på tur var plutselig over og jeg hatet tanken på å hjem til hverdagen.. :p Liker aldri å hjem når jeg har hatt en god hverdagsflykt som dette.. Nå har jeg vært hjemme en uke og jeg holder enda på å lande litt.. Hverdagen har truffet meg i fleisen ett par ganger, men det er vel sånn det skal være ;) Har som dere ser kost meg masse på tur og er evig takknemlig at en herlig fin sjel som Kai holdt ut med meg i 2 uker.. Selv om han kanskje hadde ett par ganger der han nok hadde mest lyst å slenge ut både rullestolen og meg av bilen med beskjeden; rull hjem selv, du har jo hjul så det er ikke synd på deg.. ;p

TAKK FOR TUREN! :D 

Fra usikker til selvsikker på 1 uke

Lunt og koselig, stearinlys, pledd og musikk i bakgrunnen. Det er en annen atmosfære her hjemme i stua fremfor beskrivelsen fra ganga på sykehuset, ett par uker tilbake i tid. Det er nå 2 uker siden operasjonen, 2 uker siden tanker om hva i alle dager jeg hadde gjort sveiv gjennom hodet. Usikkerhet og litt fortvilelse var til å ta og føle på for min del, men det var kanskje ikke så synlig for de rundt meg. 

Tilbake til sykehuset.. Mandag, dag 3 etter operasjon var dagen da legen som gikk visitt sa jeg fikk lov å reise hjem. Inni meg skrek jeg nesten av redsel og hadde egentlig bare et stort ønske om å få lov til å være på sykehuset litt lengre. Det var så trygt og godt med folk rundt meg.. Hadde ikke lyst å hjem til en tom og ensom leilighet der jeg visste usikkerheten rundt den nye stomien ville komme enda sterker frem.

Jeg visste også derimot at dersom jeg fikk fatt i Reidun ville nok det hele bli litt bedre å takle. Og jammen fikk vi fatt i Reidun som var på jobb nede på poliklinikken! Før jeg gikk ned dit for en prat var det tid for morgenstell.. Jeg gruet meg hver gang til å se denne nyoperete stomien, for det ser ikke så bra ut i begynnelsen syns jeg! Posen jeg hadde hatt på siden dagen før satt enda greit men da den ble tatt av kunne man se at det var en lekk på gang.. Så da var det igjen tid å tenke nytt, hva slags pose og utstyr som kunne passe og sitte perfekt..?

Sykepleieren jeg hadde denne dagen hadde ikke så mye erfaring med stomi, og fikk dermed med seg en annen sykepleier til å hjelpe med dette skiftet. Og all ære til henne, sykepleier Wenche! Hun kom inn, så på stomien og fant raskt frem til et nytt type utstyr og pose jeg skulle prøve. Noen sykepleiere og mennesker generelt har en fantastisk godhet med seg og man føler seg straks trygg i de sitt nærvær. Akkurat sånn var det med denne sykepleieren! Fantastisk herlig.. Det er slike mennesker som gjør at et sykehusopphold blir noe man kan se tilbake på med et smil :) 

Med ny pose på magen suste jeg ned på poliklinikken, og der fant jeg som alltid blide og gode Reidun! Og ja, Reidun er ei busy dame som hadde fult opp med pasienter hele dagen men hadde likevel tid til å squeeze meg inn for en prat! Og jammen hadde jeg flaksen med meg denne dagen, da jeg kom ned dit var det en pasient som ikke hadde dukket opp til timen sin, så jeg overtok lett den timen der :D 

Det er helt utrolig at ei dame kan få de største bekymringer og vonde tanker til å forsvinne med bare å gi deg sine gode ord og råd! Hun har alltid vært der siden jeg fikk stomien for 9 år siden, hun er ei jeg alltid kan ringe om det er noen problemer eller noe jeg lurer på.. Dersom jeg er i kr.sand er hun den jeg kan stikke innom til på sykehuset uten å ha time, og hun finner alltid tid! Slike mennesker blir man glad i! :) 

Nok en gang gjorde hun det.. Hun fikk meg til å føle meg 10 kg lettere til sins og fikk tatt bort litt av usikkerheten i meg etter en god prat og enighet om oppfølgingen fremover.  Jeg digger den dama! :) Jeg suste tilbake til avdelingen og begynte å pakke.. Tenk, jeg skulle hjem! Selv om jeg hadde snakket med Reidun og følte meg mer sikker i forhold til hjemreise så hadde jeg ikke blitt lei meg om de hadde sakt jeg kunne være ett par dager til.. Jeg trives godt på sykehus jeg.. Man blir så utrolig godt vartet opp og tatt vare på! Men det var bare å innse, formen min var såpass god at noen andre fortjente sengen min på rom 301 mer enn jeg gjorde.. 

Et siste skift på stomien skulle gjøres før hjemreise, og sykepleier Wenche som hadde hjulpet meg tidligere på dagen stilte igjen opp! Vi så at posen og utstyret som hun hadde funnet frem til tidligere på dagen hadde funket bra, men hun valgte å gjøre noen småjusteringer for å prøve å få det optimalt :) Og med det var jeg klar for hjemreise.. 
Etter prat med lege, Reidun og hjelp av Wenche ang skift så følte jeg meg mye mer klar for å reise hjem og stå på egne ben igjen! 

Nå har jeg vært hjemme i 1 1/2 uke og jeg kan si det sånn at jeg er tilbake til mitt gamle jeg.. Jeg har lite eller så og si ingenting vondt lengre, jeg bruker fremdeles det stomiutstyret vi fant frem til siste dag på sykehuset og jeg har ikke vært uheldig med lekk en eneste gang til nå! Det viser jo så langt at denne revisjonen av stomien har hjulpet meg, og det føles godt! Smilet og selvsikkerheten er tilbake :)

Jeg savner fremdeles sykehuset med gjevne mellomrom.. Det var utrolig tomt å komme hjem, ingen rød snor å dra i for å få servert kveldsmaten eller noe. Haha.. Neida, nå er det godt å være hjemme og jeg begynner endelig å kunne farte litt rundt igjen, uten frykt for at posen ikke skal sitte greit! Nå er det derimot tålmodigheten ang trening som smøres.. 6 uker treningspause etter operasjon ble pålagt..
2 down, 4 to go! 

Nytt, ukjent og litt skummelt..

Jeg hører alarmen piper i ganga her jeg sitter i senga på rom 301.. Det er søndag, dag 2 etter operasjon og tanken slår meg litt nå som den gang for 9 år siden; hva i alle dager er det jeg har gjort..?

På torsdag ble jeg forberedt av både operasjonslege og anestesi om at utfallet av operasjonen kunne resultere i at jeg våkna med kutt nedover magen og epidural som smertelindrenede. Lykken var dermed stor da jeg i narkoserusen fikk med meg at operasjonen var vellykket, og var blitt gjort på den enkleste og minst vonde måten.

Aldri før har jeg kommet meg så fort opp på hjul igjen etter en operasjon. Bare timer etter operasjonen var jeg oppe og satt litt på sengekanten, og før jeg tok kvelden ble begge veneflonene tatt bort og jeg kjente bare 'I'm freeeee!' Veneflonene var nemlig mer såre enn selve stomien som var kutta i og sydd fast igjen. Det sier jo sitt!

Dag 1 etter operasjonen , altså igår, var tiden for å bytte på stomien for første gang.. Dette var vel det jeg gruet meg aller mest til. Jeg er kjent for å ikke være spesielt glad i blod og gørr, og her skulle altså en nyoperert stomi avdekkes for første gang.. 'Wow' var vel første tanken da jeg så den.. 'Det der er ikke min stomi!' Men jo, det var det.. Stomien jeg har kjent i 9 år var borte, og en ny ukjent stomi viste seg for meg i det posen ble tatt av. Da slo tanken meg igjen 'hva i alle dager er det jeg har gjort..?'

Idag, dag 2 etter operasjonen var dagen da jeg egentlig skulle reise hjem. Formen er ganske grei, men usikkerheten rundt min nye stomi er helt klart tilstede. Jeg er ei som fort knytter meg mer til enkelte enn andre, det gjelder også her på sykehuset. For 9 år siden ble jeg utrolig godt opplært innen stomiens verden av Reidun. Ei fantastisk sprudlende, smilende og energisk dame som virkelig kan yrket sitt! Idag da utfordringene med å finne riktig type utstyr og poser meldte seg, så skulle jeg bare ønske Reidun var her!

De har flotte og dyktige folk her på kirurgisk avdeling i Kristiansand, og vi fant frem til en ny type pose som skal prøves til imorra. Da får jeg også mest sannsynlig snakket med operasjonslegen, og så krysser jeg alt for at Reidun er å finne på huset da!

Det skal sies at man føler seg egentlig litt udugelig og hjelpesløs når man i 9 år har håndtert og tatt vare på stomien sin på egenhånd, mens nå er plutselig alt nytt og litt skummelt igjen.. Men med tiden til hjelp er jeg straks tilbake til hverdagen, det er jeg sikker på 😊

Lukten av sykehus

Så sitter man her.... Lukten av sykehus, sykepleiere i hvitt, leger som går morgenvisitt, alarmer som piper, svak tv-lyd fra et rom lengre oppe i ganga... Det føles helt merkelig.. Det er snart 9 år siden jeg sist satt her å ventet.. Ventet på å bli tatt prøver av, samtaler med sykepleiere, anestesi og lege, det å få et rom.. Ja det er en hel dags arbeid i å vente det!
Forskjellen fra den gang er at jeg idag sitter her alene.. Jeg har visst blitt voksen sier de, mens innerst inne skulle jeg vel egentlig bare ønske at pappa var her å ventet sammen med meg, slik som han har gjort i alle år.. Men man vokser da på opplevelser som dette også, kjenne på det å virkelig klare seg selv.

Denne gangen vet jeg i det minste også litt mer av hva jeg går til, selv om omfanget av morgendagens operasjon ikke kan spås på forhånd.. Men jeg er ikke helt uviten.. For 9 år siden visste jeg ikke om jeg ikke om jeg kom til å våkne med pose på magen eller ei.. Den uvissheten har jeg ikke idag, for posen har vært på magen siden jeg våknet etter operasjon den gang, for 9 år siden.
Det fine med det er at jeg har en ufattelig evne til å glemme det som har vært vondt etter et sykehusopphold.. Det jeg alltid tar med meg er hvor godt ivaretatt jeg er blitt av sykepleierne her, ikke hvor ufattelig vondt man faktisk har etter en operasjon. For 9 år siden var det enkelt og greit et smertehelvete i flere dager etter jeg våknet med denne posen på magen.. Men jeg kan vel med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt bedre forutsetninger med å komme meg fort igjen etter en operasjon som nå.. Aldri før har jeg vært så spretten og i god form før et inngrep, både fysisk men også psykisk. Og det er jeg helt sikker på vil hjelpe meg langt i det å komme seg fortere på beinan igjen :)

Times goes by...

..but I'm still here! 

Det er når jeg plutselig kom på bloggen igår, at jeg ser at tiden bare har forsvunnet siden jul!
Det har vært litt av et år til nå.. Opp og nedturer.. Startet bra både på trenignsfronten og i det hverdagslige. Fikk nytt treningsprogram og hadde gnist mer enn før. Men tok nok litt for hardt i og en kraftig senebetennelse satte seg i skulder og arm. Noe så demotiverende skal man lete lenge etter! Det ble til at jeg måtte roe helt ned en stund, og det er jo ikke akkurat gøy å gå på gymmen å ikke kjenne pulsen stige eller svetten renne slik som den pleier.

Holdt det gående med litt svømming da betennelsen begynte å gi seg, og jeg kjente det var godt å variere treningen litt, både for kropp og sjel! Når sommeren nærmet seg gikk jeg fra å være samboer til å plutselig bli alene igjen. Det var en tøff tid å måtte gå gjennom.. Men jeg har hatt en tendens etter jeg begynte å trene, at når ting blir litt tøft så tar jeg alt ut på trening, noe som bare er positivt :) Så da kom gnisten tilbake etter at armen også var blitt god igjen, og jeg har igjen hatt masse fremgang. Både på gymmen men også ute med stavene :) Det er noe med å finne den indre gnisten igjen.. Den er der ett eller annet sted uansett hvor vanskelig, vondt og håpløst ting kan føles.

Når det gjelder videre planer for maraton, ja for folk kommer fremdeles bort til meg, enten det er på butikken, gymmen, puben eller gata og spør om jeg skal delta i år, hva planene er fremover(noe som er utrolig hyggelig)..
Vel, det har vært litt av et år til nå.. Jeg fokuserte på litt andre ting i begynnelsen av året og satte ny deltakelse i maraton litt på vent. Så i år blir det ikke noe maraton på denne jenta. Men at jeg skal delta igjen en gang, det er helt sikkert! Jeg skal perse tiden fra i fjor..men når det blir, det får vi se.. Forhåpentligvis 2016 :)

For øyeblikket lever jeg livet på alle måter og det er akkurat sånn jeg liker det! :)  

Årskavalkade 2014

Nok et år er over og vi er igjen klare for å ønske et nytt år velkommen. På tampen av året er det viktig å se tilbake på året som har gått. Hva har man opplevd? Har det vært et bra år? Jeg husker at jeg i fjor ikke kunne skjønne hva som skulle toppe året jeg da hadde vært gjennom.. Men når jeg nå ser tilbake på dette året så kan jeg vel si at dette året har vært vel så bra og enda bedre! 

JANUAR
Kicket Januar igang med en fantastisk tur til Gran Canaria med en kjempefin gjeng:)


Februar
Februar var en måned som ikke bydde på så veldig mye spennende.. Men trening, det ble det! 

Mars
I mars var jeg heldig å få besøk av fine Kristine fra Alta! Vi koste oss masse sammen de dagene hun var her, både ute og inne :) 



Grillsesongen ble også startet i Mars,  og Mars var månden da jeg meldte meg på Oslo Maraton

April
Trening stod på menyen i April som alle andre måneder :) Og i April var jeg på trenings og motivasjonsdag med Ingrid Kristiansen

Det var påske, jeg knakk den ene staven for første gang, og jeg var en tur i Kongsberg

Mai
Strikk sleit seg gang på gang, og vi feiret 17.mai :)

Juni
Jeg og Lisemor var i sverige ett par ganger på kort tid

Maling og grilling hos lillebror

Sommerkos på Birkeland

Juli
 Jeg hadde en laaaang runde med pigging i Lyngdal, og jeg badet i sjøen for første gang på mange mange år! :) 

Jeg traff Jay for første gang og vi hadde det veldig gøy gjennom hele Juli :) 


August
August dreide seg i store deler også om å tilbringe mest mulig tid med Jay mens de fremdeles var i Farsund


En reportasje om meg og livstilsendringen stod på trykk i Allers

Tok også turen til Stavanger for å besøke Jay som hadde seilt fra farsund tidligere denne måneden

September
September var en stor måned for meg! Det jeg hadde trent på og ventet på så lenge skulle denne måneden skje :) Men før den store dagen 20.september skjedde det litt andre ting også :) 
Jeg tok turen opp Lista Fyr, noe som var en seier i seg selv for meg :) 

Det ble også ett par stavangerturer til Jay i september, hotellweekend og hockeykamp sammen 

Etter den fine oppladningen som vises over her var jeg nå klar for OSLO MARATON! :D Og samme dagen jeg reiste til Oslo kom NRK sørlandet på besøk og vi hadde ett par gøye timer sammen :) 


Da jeg kom hjem fra Oslo og Maraton var over ventet Jay på meg hjemme, og vi hadde ei fin uke sammen før han returnerte til Australia



Oktober
Oktober startet trist siden Jay hadde forlatt Norge og det fine sommer og høsteventyret var over. Tiden ble da brukt på hyttetur, familie og venner :)



November
November kom og juleforberedelsene kunne starte for alvor! Julemessa som er ei av de siste helgene i November var i år like koselig som andre år! :) 
I november fikk jeg også den fineste førjulsgaven jeg kunne få! Jay bestemte seg for å komme tilbake til Norge, Farsund og meg for å prøve det virkelig liv i Norge :) Jeg kunne ikke vært mer glad for å ha han her igjen! 



Desember
"Its the most wonderful time of the year..." Og det er helt sant :) Desember ble fylt med masse familiekos, julekonserter, trening, forberedelser og smil :) 
  




Som dere ser har ikke året mitt vært så galt altså! Kan virkelig ikke klage :) Nå gleder jeg meg til å ta fatt på et nytt og skinnende år, og er spent på å se hva 2015 vil bringe :) 

Takk til alle dere som har vært innom bloggen min dette året. Alle sidevisninger og kommentarer blir satt stor pris på! Og da vil jeg også bare ønske dere alle et
RIKTIG GODT NYTTÅR!

Things like this only happens at the movies...

"Det er Sommer, temperaturen er fin, men det merkes at det går mot høst. Vi har nå entret August og mørket kommer fortere. Jeg ligger på sofaen, månen skinner utenfor..og når jeg løfter blikket ser jeg sommerens eventyr, mannen som har gjort denne sommeren og siste månden til den beste i hele mitt liv!"

Når jeg ser tilbake på sommeren 2014 sitter smilene løst. En sommer fylt med glede, latter, smil, spenning, følelser, opplevelser, forelskelse.. Når jeg nå ser tilbake på alt så føler jeg at historien jeg har vært en del av kunne gjort seg på kinolerretet, for ting som dette skjer bare på film!

Hvor startet dette eventyret?? Jo det startet en dag i mai.. Jeg var heldig å få en match på den populære sjekkeappen Tinder. Jeg matchet med en jeg syntes så ut til å være en koselig og god fyr! Godheten lyste liksom litt gjennom på bildene av han, så jeg var ikke sen med å sende han ei mld. Mannen jeg sendte mld til var heller ikke sen med å svare. Navnet var Jay og han fortalte han var fra Australia men at han bodde og jobbet i stavanger.. Og vips var praten igang! 

Utrolig men sant, mannen jeg nå hadde fått kontakt med fortalte at han jobbet på Adella(!), båten som har tilhørighet i Farsund og som alltid kommer tilbake hit i Juli for å være en del av sommerlivet i byen vår. Hva var vel sjansen for å matche en på tinder, starte å skrive og kjenne at praten gikk greit, og i tillegg skulle han jobbe og bo i Farsund i hele Juli??! 

Vi holdt kontakten på meldinger fram til 1.juli.. Det var dagen da vi skulle treffes. Han og manskapet på Adella hadde seilt ned fra stavanger dagen før, og jeg var spent og litt nervøs da jeg 1.juli kjørte til farsund for å treffe denne Australieren.
"Det var en regntung tirsdag, 1.juli. Jeg hadde avtalt å plukke opp denne eventyrlystne Australieren som hadde ankommet farsund kvelden før. Smånervøs kjørte jeg mot spar og brygga i Farsund. Tenkte ei lita stund "Hva er det jeg holder på med?". Jeg kjørte inn på spar og der stod han!" :) 

En dag ble til 2 dager.. og sånn fortsatte det. Vi fikk kontakt på en god og lett måte fra første stund, men var enige om at det ikke skulle være noe mellom oss siden han hadde bestemt seg for å returnere til Australia når sommersesongen var over. "No problem" tenkte jeg.. Jeg skal ikke knytte meg..Hvem var det egentlig jeg prøvde å lure..? 

Ettersom dagene gikk og vi stadig var med hverandre så kjente jeg nok på at det ikke var så lett å ikke knytte seg til denne sjarmerende mannen likevel. Jeg så stadig frem til kveldene han var ferdig på jobb og meldte meg for å spørre om jeg kunne plukke han om så vi kunne finne på noe. Vi fant på masse sammen, alt fra kjøreturer, små utflykter, kvelder ut i robåten, sommerfest, sosialt samvær med mannskapet ombord på Adella.. Ja, dagene bare fløy! 

Jeg gjorde så godt jeg kunne å holde tilbake følelsene.. Men det var ikke lett, noe han også merket! Men igjen, vi måtte være realistiske for i slutten av september skulle han hjem til Australia.. Husker han fortalte meg at hadde det ikke vært for det så trodde han vi kunne fått det kjempefint sammen. Slikt er alltid koselig å høre men det var litt sårt også siden jeg visste det ikke kom til å skje i og med han skulle hjem.

Sommeren gikk mot slutten, hvertfall sommereventyret med Australieren i Farsund.. 6.august var dagen da vi måtte si hadet.. Det var en gruuusom dag! Tror knapt jeg har vært så lei meg noen gang! Selv om det var en forferdelig trist avskjed så var det vel en av di fineste avskjedene vi kunne fått! 

Vi hadde sagt ordentlig hadet på formiddagen, 6.august.. Adella var klar til å seile fra Farsund på ettermiddagen.. Jeg fikk en mld fra Jay om at de hadde lagt fra kai og at jeg måtte gå til Lista fyr.. Selv om jeg visste det kom til å bli tøft så gjorde jeg det.
Det var sol, en perfekt sommerdag.. jeg satt å så utover sjøen mens tårene trillet nedover kinnene og solen reflekterte i sjøen som glittret. Så fikk jeg øye på Adella som kom seilende.. Jeg ble sittende der lenge, og like før Adella var rett forran fyren kom en kamerat av meg for å trøste. Han kom å ga meg en klem og sa at Jay hadde sendt han en mld om at han måtte gå til fyren å gi meg en klem fra han for han visste jeg satt der og var lei meg. Tårene rant ikke mindre da! 

Han hadde også med seg en kikkert så jeg kunne se nærmere på Adella og kanskje få et glimt av det fine mannskapet! Jeg meldte Jay og sa takk for klemmen.. Da ringte han meg og sa jeg måtte se i kikkerten.. Jeg tok opp kikkerten og der stod han.. Helt forran på båten og vinket <3 Hvor perfekt, fint og trist var vel ikke det??! En utrolig fin avskjed som er verdt en sluttscene på en film! 

Dagene etter han reiste var helt forferdelig, selv om vi hadde avtalt før de dro at vi skulle treffes i stavanger ett par uker seinere. Og slik ble det.. Ukene gikk og vi møttes igjen i slutten av august. Etter dette ble det noen turer til stavanger.. Hotellweekend og hockeykamp blant annet :)  Siste uken før han skulle reise hjem var han hos meg og vi kom enda tettere innpå hverandre! 


29.september var den store og triste dagen! Kjøreturen inn til Kjevik på morgenen føltes som en evighet samtidig som den gikk altfor fort! Jeg ville virkelig ikke at denne dagen skulle ta slutt. Jeg ville ikke si hadet for godt til denne flotte mannen som gjorde meg så glad og som klarte å se meg for akkurat den jeg er. Jeg ville ikke si hadet til han som virkelig klarte å få frem det beste i meg og pushe meg i riktig retning når det gjaldt så mange ting. Men jeg var pent nødt.. Han hadde ikke vært hjemme på 20 månder så jeg skjønte han lengtet hjem! 

Tidligere hadde vi snakket om at vi ikke visste hva som kom til å skje med oss. Vi hadde holdt følelsene våres mest for oss selv og mellom oss siden vi visste han måtte hjem.. Han sa han drømte om å prøve et liv her men det var for vanskelig å si.. Alt jeg kunne si var at jeg kom til å vente på han.. Og akkurat de ordene var de siste jeg sa før han gikk gjennom sikkerhetskontrollen..
"I'll wait for you"

Dager ble til uker, uker ble til en mnd.. Som jeg savnet han! Kontakten var ikke optimal da han kom hjem ettersom han hadde mange å treffe og ta igjen tapt tid med etter over halvanne år på reise! Jeg minnet han på med gjevne mellomrom at jeg tenkte på han og ventet.. Selv hadde jeg innstil meg på å vente til nærmere sommeren før jeg muligens fikk se han igjen.. 

Etter en god mnd hjemme i Australia innså han at han hadde lagt igjen en stor del av seg selv i Norge.. Han savnet tilbake til landet, kulturen, naturen, menneskene, Farsund...og meg :) Så etter mye prat og litt planlegging bestemte han seg for å ta en stor sjans og igjen sette seg på flyet, tilbake til Norge etter knappe 2 mnd hjemme i Australia... Og ikke nok med det, vi snakker "one way ticket"!!

Jeg har aldri vært så glad i hele mitt liv som den natten han ringte å sa at han hadde bestemt seg for å ville prøve livet i norge og livet med meg! Billett ble bestilt og jeg kunne igjen begynne å telle dager til når jeg endelig skulle få kjenne armene hans rundt meg igjen! :D
*LYKKEPÅJORD*

25.november kom og jeg sleit med å sove før den store dagen.. Følte meg som en liten unge som ventet på julaften! :D For å få dagen til å gå tok jeg og storesøs turen til kr.sand litt tidlig på dagen for litt shopping.. Det kilet i magen med gjevne mellomrom når jeg tenkte på hva som ventet meg!
Rett før flyet skulle gå fra Oslo fikk jeg en mld fra Jay som fikk både meg og søs til å le.. "Dude, its fucking cold outside.. Just walked to the plane in shorts" Haha! Jeg svarte tilbake "Dude, its norway and its winter? What did you expect??" ;)

Vel på plass på kjevik var det bare å vente.. Flyet landet, folk begynte å komme inn i ankomsthallen.. Og der, der kom han mot meg med det fineste smilet du kan tenke deg.. Det var så godt å se han igjen og endelig være i armene hans igjen :) Rett og slett ubeskrivelig!

Nå har han vært her i gode 2 uker og det er godt å tenke på at Farsund er hans nye hjem.. Det er meg og han nå! Hvem hadde vel trodd det skulle bli som dette da vi en dag i Mai matchet på Tinder..? Ikke jeg hvertfall.. 

Men det beviser bare at;
DREAMS REALLY DO COME TRUE :) 

Things are happening

Det slo meg plutselig at det nå har gått nærmere en mnd siden forrige blogginnlegg..
Det har ikke vært meningen å bli så stille.. Det skjer mye for tiden på alle mulige måter.. og man må bare gjøre sitt beste for å henge med i svingene, for dette kan bli virkelig bra!  :)
 
Idag hadde jeg en time med beste PT Elisa.. Det var nødvendig! En god prat og nytt treningsprogram gjorde at jeg virkelig ser frem til ei god økt på Lotus i morgen. Er alltid gøy å begynne på nye programmer, for da kjenner enn at enn kjører seg skikkelig ut samtidig som fremgangen vises :) 

Ellers er vi jo faktisk kommet langt ut i November og julestemningen har ankommet! Julegavene er jeg godt over halvveis med, jeg har hatt storopprydning rundt i skuffer og skap i leiligheten, noe som var høyst nødvendig :p Ja, jeg mangler bare å få opp julepynten så er jeg helt klar for tidenes jul! :D 

For ei fin tid vi går i møte.. Julen er og blir magisk <3
 

The key to sucsess

Jeg får ganske ofte kommentarer og spørsmål fra folk når det gjelder trening. Da lurer de  ofte på om jeg har noen råd  og tips for å lykkes med å komme igang med trening.. I forhold til det vil jeg si at det første som må være på plass er din egen motivasjon! Med motivasjon kommer du så langt du vil, men den MÅ være der! Det nytter ikke hvor mye andre maser på deg om å være med på trening.. Hvis ikke motivasjonen er der har hvertfall jeg erfart at dersom folk maser og maser om å ha deg med på trening så gidder enn hvertfall ikke. Det gir litt motsatt effekt.. Så til alle der ute som maser gjentatte ganger på folk om trening, la hver og enkelt finne ut av det selv, i sitt eget tempo :) 

Når motivasjonen er der og du føler deg klar for trening kan hvertfall jeg anbefale å ta noen timer med personlig trening. Mange føler seg litt lost om de starter trening helt alene og de ikke har vært så mye på et treningstudio før.. "Hvordan virker dette aparatet"? "hvor tunge vekter skal jeg ha"? "Hvor mange repitisjoner og sett skal jeg ha"? "Hvilken rekkefølge bør jeg ta de forskjellige øvelsene"? 
Med en personlig trener får du skreddersydd et program til DEG, som passer deg på det nivået du er akkurat nå. Samtidig får du veileding i de forskjellige øvelsene OG noen som motiverer og pusher deg litt ut av komfortsonen. 

Veldig ofte når enn har vært noen få ganger på trening med PT skyter motivasjonen i været og man kan egentlig tenke seg å bo på gymmet.. Det jeg erfarte da jeg begynte med trening var at jeg måtte si til meg selv at jeg ikke skulle forta meg i begynnelsen, i frykt for å gå lei. Samtidig som kroppen trenger tid til å bli vant til en gradvis ny livsstil. 

For å si det enkelt; Ikke sett deg for høye mål med en gang. Mål er viktig men ta små steg i starten, og vær tålmodig.
Jeg husker jeg startet lett med 2 dager trening i uka og jeg kunne godt tenkt meg mer. Men jeg ser jo nå at det var lurt å ta det litt etter litt, for tanken og fykten satt hos meg i begynnelsen "tenk om dette bare er gøy i ett par mnd.. så er det tilbake til å være den gamle meg igjen".. Jeg tror det lettere kunne skjedd dersom jeg hadde satt for høye krav til meg selv i forhold til treningsmengde og resultater. 

Når du kjenner treningsprogrammet ikke gir deg så mye, da er det på tide å få et nytt program, og her kommer igjen en PT inn i bildet :) Hadde ikke jeg hatt Elisa som hadde kommet med nye øvelser gjevnlig så hadde jeg gitt opp for lenge siden! Og etter hvert som man har trent ei stund og blitt sterkere på alle måter er det gøy å teste seg selv med noen av de første øvelsene man hadde helt i begynnelsen. Det er da man virkelig ser at enn har blitt sterkere og at treningen har hjulpet og gitt resultater :) Og igjen, motivasjonen stiger! :) 

Dette jeg har skrevet her nå er basert på egne erfaringer, og vi skal huske at vi er alle forskjellige. Det som funker for meg funker nødvendigvis ikke like bra for deg.. Men hvis motivasjonen er der, da syns jeg du skal ta tak i den og bruke den for alt den er verdt :) 

Who would have thought .....

...at jeg en vakker dag skulle gå i en vanlig klesbutikk å kjøpe meg en fin kjole? 

Den tanken har hvertfall aldri slått meg før! Når jeg har skullet ha kjole til forskjellige anledninger tidligere har jeg vært nødt til å få spesialsydde kjoler for at de skulle passe.. Jeg har aldri viet det en tanke å gå i en vanlig butikk, for jeg har visst at jeg ikke har hatt sjans til å få de kjolene de har der på meg. 

Det nærmer seg jul og også en koselig barnedåp, så da var det plutselig nødvendig med en ny kjole.. Og tanken sitter fremdeles i meg at jeg ikke får på meg en eneste "vanlig" kjole i "vanlig" butikk.. Idag tok jeg med meg mamma og tante på shopping til kristiansand. Mamma er alltid grei å ha med når det skal handles klær for hun er dønn ærlig på hva jeg ser grei ut i og ikke. 

Vi tok turen på en butikk på Sandens-senteret i byen.. Der fant jeg en kjole som var til halv pris, svart og den var veldig grei, og mamma sa jeg kunne ha den. Jeg var ganske sjokket da jeg kom ut derfra med en kjole som jeg faktisk hadde passet! :) 

Vi tok også turen opp på sørlandssenteret.. Jeg kikket fremdeles litt etter kjoler, var liksom så innstilt på det idag, men jeg hadde jo funnet en så jeg skulle egentlig ikke ha flere.. Det var helt til vi kom inn på BikBok eller hva den butikken heter.. De selger hvertfall mange fine kjoler, deriblant Floyd kjoler.. Jeg har alltid syntes slike kjoler har vært så fine men har aldri viet det en tanke å prøve å tre på meg en.. :p Idag turte jeg å prøve men med en tanke om at "dette går sikkert ikke, dessuten har jeg alt kjøpt kjole!"

Kjolen satt perfekt! Hvem hadde vel trodd det..? Hvertfall ikke jeg! Både mamma og tante sa at den kjolen kunne jeg ikke la gå fra meg.. Og jeg følte meg ganske så happy med at den passet også.. Fiiiin kjole, i vanlig butikk, i vanlig størrelse? What a feeling! :D Så joda, jeg endte rett og slett opp med 2 kjoler idag..

Det var virkelig ikke planen, men du så gøy! :D 

Svømmesesongen er igang!

For en god følelse det gir å komme seg i vann! Da forsvinner følelsen av at føttene ikke virker 100% og du kan bare være som alle andre :) 

I slutten av Mai tok jeg en tur i Listahallen for å prøve meg på svømming etter over 10 år på land! Og det ga virkelig mersmak. Det som var synd var at de stengte bassenget for sommeren og det har vært stengt helt frem til denne uka. Etter månder med venting kunne jeg idag slenge meg i vannet igjen:) 
Jeg skulle egentlig ha fint selskap med meg på svømming i kveld, men det er ikke alltid alt går som planlagt, og det er jo bare sånn det er. Jeg var uansett så gira på svømming at jeg tok sjansen på å gå aleine :) Og det var jo NULL PROBLEM! Nok en mestringsfølelse og bevis på at JEG KAN! :) 

1000 meter ble tilbakelagt på under en time, og det føles SÅ godt! Gleder meg allerede til neste onsdag.. Selskap eller ei, jeg skal på svømming! :D

Oslo Maraton - Check!

JEG KLARTE DET!
Oslo Maraton 2014 er nå historie, men opplevelsen sitter fremdeles ferskt i minnet. For en helg, for en folkefest, for en følelse! Det er utrolig rart å tenke på at nå er det over, det jeg har sett frem til og trent mot i 10 mnd.. Det var over på 52,39 minutt :) 

Jeg hadde en fantastisk tur med en flott gjeng med laubere :) Det ble tid til shopping, komishow, god mat og bare kos! Og midt oppi dette var det tid for å kjøre løpet sitt.. Lørdag morgen våknet jeg og det begynte sånn smått å gå opp for meg hva jeg skulle ut på. Nervøsiteten kom, og den kom ganske kraftig! En reaksjon jeg ikke hadde sett for meg helt på forhånd, men det gikk plutselig opp for meg hvor stort dette egentlig var. Ved startområdet dreiv de andre som jeg skulle delta sammen med å varmet opp. Det var bare å komme igang for min del også, og så fort jeg tok første piggetak roet nervene seg:) 

Starten gikk og det hele var igang! For en opplevelse. Folk stod langs løypa og heiet, det ga virkelig ekstra gnist til å gi alt! Til tross for problemer med det ene hjulet som gjorde at jeg måtte bruke krefter enn jeg skulle så, var jeg ganske så glad da jeg så målområdet etter rett over 11 km :) Jeg kom i mål på tiden 52,39, det med et ødelagt hjul og en bøyd stav ;) Det viste vel egentlig bare at jeg hadde gitt alt! 

Det har tatt litt tid å lande etter det hele.. Men jeg tror jeg er på vei ned igjen nå. Jeg har begynt for fult på Lotus igjen og jeg ser fremover. Nye mål skal lages og nåes og det er bare å fortsette i samme spor! Jeg kan virkelig ikke gi meg nå :) 

I did it!

...I actually did it! Helt siden i sommer har tanken om å komme meg opp i Lista fyr vært der. Den kom for alvor da vi var noen som var der ute i sommer, og de jeg var med tok turen opp mens jeg ble sittende trygt på bakken og vente.. 

Da de jeg var med kom ned igjen fikk jeg beskjed om at "Hege, det der hadde du også klart".. Og jeg tenkte for meg selv at ja, det hadde jeg faktisk... Så jeg lovet da at en dag... en dag skal jeg opp dit! Idag våknet jeg og kjente det var på tide å gjøre noe fornuftig. Utfordre meg selv litt på en annen måte enn jeg utfordrer meg på ei vanlig treningsøkt.. LISTA FYR var den perfekte utfordringen idag! 

Jeg var ikke sein med å sende melding rundt for å høre om noen kunne tenke seg å bli med, og heldige meg fikk med meg Kristine! Vi var der ute omtrent ved åpningen, vi kjøpte oss hver vår billett og jeg var skikkelig gira inni meg og gleda meg til å ta fatt på trappene oppover.

Skulle jeg virkelig klare dette...? Klart jeg skulle! Det er jo viljen det står på og er det noe jeg virkelig vil så er det ikke noe i veien med viljen :) Det ble noen små pauser underveis og den ene gangen gikk det ett par forbi oss oppover.. Jeg husker jeg syntes det var så godt å høre at det faktisk ikke bare var meg som ble litt andpusten på vei oppover.. Hehe.. Det gikk egentlig ganske fort oppover og plutselig var vi ved den siste og bratteste trappa..

Takket være en sommer der jeg har fått prøvd meg i den bratte trappa på "Adella"  så så jeg ikke på denne trappa som noen utfordring og ga Kristine krykkene mens jeg klatra lett og fint opp. Det føltes SÅ godt når jeg kom på toppen! Jeg hadde klart det! Hege Yttri var nå på toppen av Lista fyr.. For en følelse, for en seier :) Jeg hadde klart det jeg hadde lovet noen tidligere i sommer! 

Det ble selvfølgelig tatt litt bilder der oppe, for dette måtte bevises! Det morsomste var at da vi var ute der oppe satte jeg meg ned litt inntil veggen og så på utsikten. Da kom det først en eldre dame rundt der jeg satt og hun stoppet helt opp da hun så jeg satt der med krykker i fanget.. "Har DU kommet opp HER....? Med KRYKKER?!"... Både jeg og Kristine lo litt.. Ikke lenge etter kom venninnen hennes rundt og fikk sett meg.. "Kom du deg opp her...? Åsså med krykker..? Jeg syntes det var vanskelig nok å bare få med meg føttene selv..Imponerende" Hehe, så morsomt og ikke minst litt gøy å faktisk bli lagt merke til der oppe! :) Det ga helt klart en ekstra god følelse :) 

Det var rett og slett herlig å sitte der oppe.. Fin utsikt, koselig selskap og en utrolig god følelse inni meg at jeg faktisk hadde klart det! Og ikke nok med det, responsen på bildet jeg postet på facebook etter dette har jo vært helt overveldende! Det har rett og slett vært en FIN søndag, og en god oppladning til det som venter meg i Oslo om knappe 2 uker! :) 

Nedtellingen....

....har virkelig startet! 

Idag er det 1 måned til jeg reiser til Oslo, og 33 dager til Maraton.. Gode 10 mnd med målrettet trening har gitt resultater og jeg føler meg veldig klar til å nå målet mitt! For det er ingen tvil om at det skal jeg klare, det visste jeg allerede den dagen jeg fikk utfordringen og sa ja. 

Jeg er ikke den som har tenkt så mye på skader osv i denne tiden jeg har trent.. Men tankene begynner å svirre, redd for at noe skal skje slik at man ikke får deltat.. Det er bare å holde seg på beinan eller hjulan og satse på at det ikke er noe å bekymre seg for. Det har vært en sommer med litt mindre rutine på treningsfronten, men nå har jeg fått skikkelig ny giv og motivasjon og det føles så godt :) Men tenker at jeg må passe meg litt også i forhold til tanken på overbelastning osv i og med jeg bruker armene til så mye mer enn trening. Det er liksom ikke å gå på trening og ta seg helt ut der og tro at armene får godt med hvile før neste økt ettpar dager seinere.. Armene blir godt brukt til rullestol og krykker hele tiden.. Så litt smart må man tenke også, selv om det ikke står noe på lysten etter å trene hver dag.. For den er der så absolutt! 

Tenk det, 1 mnd igjen.. 1 mnd til koselig togtur med skjønneste Camilla og andre fine laubere, 1 mnd til en mini-ferie, 1 mnd til jeg endelig får se Oslo igjen, 1 mnd til litt shopping(forhåpentligvis), 1 mnd til jeg endelig får sett den skjønneste italieneren jeg vet om igjen, 1 mnd til morsom revy og god mat med laubegjengen... 1 mnd til jeg når målet mitt! :D 

Summertime!!

Ojoj, tiden flyr når man har det greit gitt!! 
Vi er alt langt uti juli og dagene bare forsvinner.. Det er i stunder som dette jeg virkelig skulle ønske jeg fant pause eller slow motion knappen!! Men det skal godt gjøres å klare det, så vi får bare nyte hvert et øyeblikk så godt en kan :)  

Denne sommeren er virkelig tidenes fineste! For det første er været HELT FANTASTISK!! Drømmesommer sånn sett.. Samtidig tilbringes dagene med fine folk og jeg nyter så godt jeg kan før høsten plutselig setter inn og mørke kvelder melder sin ankomst.. 

For å være helt ærlig har jeg ikke klart å være like strukturert når det gjelder treningen de siste par ukene, men det har rett og slett skjedd så mye annet (ja, jeg vet det bare er snakk om prioriteringer og jeg har prioritert andre ting faktisk!). Jeg tenker at det må være lov ei gang iblant, og det gir også ekstra motivasjon når man kommer ordentlig igang igjen etter en mini-pause. 

Jeg kjenner på meg at jeg er klar for nye utfordringer, nytt treningsprogram som gjør at jeg kjenner jeg presser kroppen enda mer og på en ny måte. Jeg kjenner også at jeg er mer uredd for å prøve nye ting nå enn hva jeg var tidligere.

Derfor har jeg blant annet prøvd meg på spinning 2 ganger og det var en suksess! Så jeg tenker at det er noe jeg skal få med meg på lørdager fremover i tillegg til de andre treningsøktene jeg har iløpet av uka. Da får beinan også kjørt seg litt siden det for det meste ellers er overkroppen som får mest fokus på å bli sterkere. 

Dette er også sommeren for å gjøre nye ting på mange måter.. Så igår hoppa jeg i sjøen for et bad og en god svømmetur! Denne jente hadde faktisk ikke vært i sjøen siden ho var 10 år kanskje!! Så det var en liten seier når jeg først kom meg uti! Og det kommer til å skje igjen, det er helt sikkert :) 

Ellers flyr dagene fortere enn ellers og imorra er det igjen klart for en ny uke! Starter uka imorra med ei treningsøkt på Lotus. Er ett par uker siden sist jeg trente ute med rullestol og staver, men det har rett og slett vært altfor varmt til at jeg har orket det.. I forrige uke fikk jeg forresten ett sett til med nye staver og ett par sett med ekstra pigger. Det var nødvendig da jeg på forrige piggetur var litt uheldig og fikk bøyd begge stavene jeg hadde fra før.. Haha.. Så nå er jeg sikret for en liten stund til fremover. Håper det holder til September ;) 

#sommer #ferie #trening #svømming #summer #vacation #workout #svim 


 

Tilbakeblikk, 1 år med trening!

1 år er gått... 1 år med blod, svette og tårer... Nei, det har ikke vært så galt ;) Men det har helt klart vært 1 år med masse svette! 

Hvis jeg skrur tiden tilbake nøyaktig 1 år idag, så var det ei spent Hege som skulle ha sin første time med PT Elisa.

Jeg ante egentlig ikke helt hva som møtte meg, og det å sette foten innforbi døra på Lotus var egentlig en seier i seg selv.. Når jeg nå setter foten inn der så føles det som noe av det mest naturlige jeg gjør iløpet av uka. 

Siden den gang har det blitt mange timer på Lotus, og jeg må faktisk si jeg er stolt over at jeg i gjennomsnitt har klart 3 dager med trening i uka, gjennom hele året. Jeg var redd da jeg startet at det bare skulle være gøy og givende ei lita stund.. Men med en god PT, variert program, viljestyrke og at man ser det gir resultater har bare gitt mer motivasjon til å fortsette :) 

Helt i begynnelsen da jeg startet treningen ble jeg fort bestevenn med romaskinen. Vi har hatt mange timer sammen på grytidlige morgener, og det skal vi fortsette med i lange tider :) 

Jeg har en PT som er flink å variere og gi meg nytt spennende program når jeg føler det trengs.  Så iløpet av året har det blitt forskellige øvelser som har gjort at jeg stadig har utviklet meg og blitt sterkere på alle mulige måter :) 



I takt med treningen så man jo at det å være i aktivitet, presse kroppen litt og ikke være livredd for å kjenne at man tar seg litt ut ga resultater, litt etter litt :)

I November kom utfordringen fra Elisa om å delta på Oslo Maraton 2014. Jeg nølte ikke med å si ja.. Plutselig et nytt mål å strekke seg etter, og mer målrettet trening mot dette startet. Siden den gang har det blitt noen timer med staking ute, ofte  i vindfulle omgivelser. 


Jeg har til og med turt å prøve meg på svømming igjen.. Hvem hadde vel trodd det...? Og det ble en suksess, så nå gleder jeg meg til høsten og Listahallen åpner igjen.. Da blir det svømming hver uke! :D 

Det er rart å tenke tilbake i tid når jeg ser bilder og tenker på ting jeg har gjort og vært gjennom dette året.. hvem hadde vel trodd at jeg iløpet av året blant annet skulle minke over 50 cm rundt forbi på kroppen? Hvem hadde trodd at jeg skulle synes det er godt å ta seg ut, svette og kjenne seg sliten etter trening..? Hvem skulle vel trodd at jeg skulle sette klokka på til 07 om morgenen for å komme meg på trening når jeg egentlig kan sove lenge... Og hvem skulle trodd at jeg plutselig skulle bli ei av laubejentan..?

Hadde du sakt til meg for 1 år siden at det var det som kom til å skje så hadde jeg ledd av deg, rista på hodet og tenkt "særlig"... :p 

Når jeg ser tilbake 1 år i tid så er det rart å tenke på hvordan ting har forandret seg.. Jeg hadde ikke drømt for 1 år siden at ting kunne bli så bra som de er nå. Alt er så mye lettere enn det var da. Jeg så det ikke den gang, men jeg ser det nå.. Livet smiler på en helt ny og annerledes måte, og jeg liker det! 

Man ser helt klart en forskjell på det yttre. Men det har nok skjedd en like stor forandring inni meg også. Jeg er fremdeles samme gamle Hege på mange måter, men en livsstilsendring som dette forandrer på heile pakka egentlig. Til det mye bedre vil jeg si. Jeg trives hvertfall mye bedre med meg selv slik hverdagen er nå, så jeg kan ikke annet enn å smile med tumbs up! 
Det umulige er mulig, det har jeg fått erfare dette året.. Fra å ofte tenke at "nei, det kan jeg ikke" til "jo, det skal jeg prøve" så er jeg et bevis på om du virkelig vil, så kan du! :)  

Savn... I sydenland er livet perfekt!

Idag kommer et innlegg utenom det vanlige her på bloggen. Et innlegg som ikke handler om trening eller andre vanlige hverdagslige ting..
Idag kommer et innlegg om følelser, tanker og savn..

Jeg vil si jeg er ei jente som er godt fornøyd med livet, hverdagen og tilværelsen jeg lever i. Jeg har en fin familie, herlige venner og mennesker i livet mitt.. Jeg smiler og ler mye gjennom dagen og det er nettopp det jeg liker. Dager uten latter og smil er ingen gode dager. Likevel er det viktig å tillate seg dårlige dager iblant. Og ja, de dårlige dagene kommer her også.. For meg er dårlige dager som oftest basert av masse savn. Savn etter hva jeg kanskje har hatt, enten det er opplevelser eller mennesker som har vært i livet mitt men som kanskje ikke er der lengre... eller savn etter noe jeg ønsker meg, ja for det går faktisk ann å savne noe man ikke har hatt før.. 

Jeg er ei jente som fort blir glad i nye mennesker jeg får kontakt med. Jeg blir ekstremt fort vant med kontakten som opprettes med enkelte, og når ting plutselig snur så føles det av og til som om hele verden skal gå under.. Jeg prøver å si til meg selv hver gang; hold igjen ikke la deg rive med.. Men det funker like dårlig hver gang.. Plutselig svever denne jenta på ei rosa sky med elefanter rundt seg og livet er perfekt.. Og jeg elsker det..! 

Idag svever jeg ikke på ei rosa sky.. Idag våkna jeg og kjente på et savn.. Savn etter sydenland faktisk.. Jeg hadde tidenes drøm om sydenland i natt og det gjorde at jeg våknet med et gedigent savn i meg etter alt som hører sydenland til..
Jeg har vært i varmere strøk 3 ganger. Og alle 3 gangene har livet vært PERFEKT!! Virkelig perfekt.. Ved første sydentur møtte jeg en mann som forandret livet mitt totalt! Til det mye mye bedre, og jeg var lykkelig.. For ei stund hvertfall :) Ved siste sydentur var det en spenning som ventet da jeg kom hjem og jeg var igjen lykkelig.. Og jeg elsker følelsen av lykke, sommerfugler i magen, smil som kommer uten grunn.. Det er livet det :) 

Tingen med disse rosa skyene er at de er ikke evigvarende... Ikke enda hvertfall :p Jeg leiter etter ei rosa sky som er mer stabil enn de jeg har vært på til nå.. Og plutselig en dag så finner jeg den:)  

Nytt og ukjent terreng

Fant ut at det er ei lita stund siden jeg har oppdattert her inne nå. Og jeg har også funnet ut at det kan være greit for min egen del å oppdattere litt gjevnlig med hvordan ting ligger ann på treningsfronten. Da har jeg noe jeg kan gå konkret tilbake å se på om jeg lurer på når jeg gjorde det eller når det og det skjedde :) 

Siden sist har det vært påske! Det betydde for min del lite trening og mer god mat enn vanlig.. Og om ikke det var nok så reiste jeg til Kongsberg i slutten av påsken og var 4 dager. Altså, 4 nye dager med unormal hveragsrutine. Men det var jammen skjønt å komme seg bort, det ga jo masse ny energi til å fortsette i det gode sporet når jeg kom hjem igjen. På turen til Kongsberg fikk jeg også kjøpt meg pulsklokke, noe jeg har hatt lyst på lenge! :) Tenkte det kunne være spesielt greit nå som jeg er mer ute å trener, se distanse osv.. 


Jeg har utfordret meg selv litt mer med runden jeg tar ute nå. Nå er det slutt på å stake seg frem og tilbake på hellemyra hver gang jeg er ute. Nå kjenner jeg jo akkurat hvor de tunge partiene kommer, og de er ikke SÅ tunge lengre.. Så tidligere i denne uka tok jeg runden hellemyra-nesi-vanse-hellemyra. Og det ga nye utrodringer! Helt annet terreng å stake seg i, annerledes stigning og alt, MEN jeg klarte det! Hadde himla motvind fra vanse til hellemyra og følte jeg til tider stod stille! Så idag når jeg skulle ut tenkte jeg at "nei, jeg klarer ikke den runden idag...." og tanken på å bare ta turen over hellemyra og tilbake var virkelig tilstede.. Men man er jo nødt å tvinge seg skal man frem og utvikle seg.. Og med litt vilje og mot så kommer enn i mål! Så da ble det en god morgenrunde på meg idag, godt fornøyd da jeg så målet, altså bilen min, langt i det fjerne ;) 

Kjenner også trening er godt i disse tider! Man får brukt seg på en god måte, tanker forsvinner litt og dersom man har tanker som gager litt så får man gjerne ut litt ekstra på treningen. Effektivt med andre ord ;) Nå skal jeg ha ettpar hviledager med påfyll av masse god mat og kaker i konfirmasjon på søndag... Så er det back on track again på Mandag! 

Just keep going... or rolling!

What a feeling!!

For ei uke det har vært på treningsfronten! Det merkes at det er vår i lufta og forholdene for å komme seg ut å trene litt utenfor Lotus sine vegger har vært perfekte denne uka! Så denne uka har jeg trent hver dag og det føles good!! Startet på søndag med en tur over hellemyra, og da så jeg også at tiden har blitt mye bedre fra november da jeg hadde første turen over der. Og det er jo gøy å se!
Nå er også utstyret komplett! Jeg har fått freewheel til å feste forran på stolen som vipper opp de små svinghjulene, slik at rullestolen kjører på 3 hjul istede. Dette gjorde at alt ble litt lettere og farten ble høyere :) Jeg har også fått meg hjelm og idag kommer de ordentlige piggestavene i posten. Så da skal det ikke stå på utstyret hvertfall :D 

På mandag var det som vanlig økt på Lotus og da fokuserte jeg på strikk trening med armene. Fy så tungt det er, men det gjør utrolig godt også.. Av og til har jeg lyst å gi opp når jeg har 8 repitisjoner igjen, men da tenker jeg at Elisa står på sia å pusher meg, og da klarer jeg alltid å komme i mål ;) Tirsdag morgen kl. 09 var jeg tilbake på hellemyra for en tur, Onsdag var jeg igjen klar for styrke trening på Lotus. Det kunne merkes litt at armene ikke hadde fått den hvilen de pleier mellom styrketreningsøktene som er annehver dag. Men man skal jo kjenne man gjør litt også, selv om jeg nok er flinkere nå til å kjenne etter om det er "godt-vondt" eller "vondt-vondt".. Nå var det heldigvis bare "godt-vondt" :) 

Igår var jeg heldig å ha selskap over hellemyra.  Selv om jeg til tider pigger avsted noe fortere enn joggetempo så er det alltid gøy med selskap. Vindforholdene igår ga ekstra motvind på turen over til Nesi så det var passe tungt. Men tilbaketuren føltes som en lek. Da gikk det i perioder av seg selv og stolen gikk fortere enn jeg klarte å pigge. Så igår var det sånn at jeg vurderte å prøve meg på 8 km, men ettersom jeg hadde trent en del mer enn jeg er vant til denne uka så lot jeg vær. Men kjenner det ikke er lenge til jeg vil prøve meg på litt lengre distanse :) Gøy når enn merker utvikling og at utholdenheten kommer seg :) 

Nå er det helg og ett par dager med restitusjon. Da passer det også greit at det er meldt regn imorra og noen dager fremover. Imorra er det også klart for Trenings og motivasjonsdag med Ingrid Kristiansen på Eilert. Det blir spennende og jeg er sikker på at man går derfra med masse ny kunnskap, ny energi og enda mer motivasjon :)


GOD HELG, FOLKENS :D  

Nytt program, nye utfordringer :D

Etter ett par uker med dårligere kosthold og mindre kustus på meg selv som jeg skreiv i forrige innlegg, er jeg nå BACK ON TRACK! Og det føles godt :) Utrolig hva det har å si på humør og alt med hva man putter i munnen :) Jeg hadde endelig en økt med PT Elisa igjen på Torsdag, da ble jeg påmeldt til maratonet i Oslo! Nå er det ingen vei tilbake :D Men etter å ha vært i avisa med maratonplanene så hadde det ikke vært noen vei tilbake uansett:p 

 Ellers ble det lagt opp nytt treningsprogram, noe som virkelig var på tide! Gøy med nye øvelser og det å kjenne etterpå at du faktisk har gjort noe.. Kjenne at du har litt vondt på en god måte, både her og der :) Nå er øvelsene jeg hadde med vekter tidligere blitt byttet ut med strikk! Og at et lite simpelt strikk kan gi så mye motstand er ganske utrolig. Syns egentlig det ser litt teit ut å dra i en strikk opp og ned 20 ganger, men skal jammen si det er effektivt!! Idag er jeg passe mørbanka i overarmene og skuldrene etter økta igår, MEN det er på en god måte :) 

Imorra er det ny økt, da er det romaskinen som blir hovedfokus, noe den også var på lørdag. PT Elisa sa jeg burde ro 8 km, og det BARE med armene og la føttene stå i ro.. Men hun trakk det tilbake da det kanskje var litt langt til å starte med. Så ho sa jeg heller skulle varme opp 10 min og så prøve å ro med bare armene i 30 min. Da styrkes armene enda mer og de får kjørt seg på utholdenhet, noe som er viktig i forhold til stakingen med stavene når jeg er ute på trening. Så på Lørdag satte jeg igang med det jeg hadde fått beskjed om og jeg gikk kanskje litt hardt ut til å begynne med for melkesyra meldte fort sin annkomst. Roet litt ned og varierte mellom 2 motstandstyrker. Etter oppvarming og gode 30 min med roing der armene virkelig hadde jobbet viste det seg at jeg faktisk hadde klart å komme opp i 8 km!! Da MÅTTE jeg melde Elisa å si jeg hadde klart det! 

Det er slike "småting" som gjør at motivasjonen blir enda sterkere! Man klarer faktisk ting om man virkelig vil og går inn for det. Man kan kanskje tenke underveis at "dette klarer jeg ikke, nå orker jeg ikke mer".. Men sannheten er at når den tanken kommer så har du fremdeles mer å hente, du må bare ikke la slike tanker få overgrepet å lure deg, for det kan være fort gjort.. Og når du virkelig tar deg helt ut og klarer det du ikke trodde du skulle, da kan du virkelig si deg fornøyd med dagens økt :) 

Keep up the motivation!

Ett par uker med bursdager og ekstra feiringer er nå over og jeg føler jeg har vært litt ute å kjøre i forhold til kostholdet! Dette er første gang på 1 år at jeg føler jeg har glippet litt og det er ingen god følelse.. Men jeg er heldigvis på rett spor igjen nå og det er jo det som teller! :) 

Når det gjelder treningen ser jeg at jeg nå er nødt å snart få nytt program med nye øvelser. Nå begynnerdet å bli litt kjedelig samtidig som jeg ikke føler jeg får max utbytte av de øvelsene jeg gjør. Og da er det viktig å handle før man går helt lei! Motivasjonen må holdes oppe og nytt treningsprogram er så absolutt med på å hjelpe til med det :) Og frem til da er det bare å ha viljestyrke til å kjøre på som jeg pleier og bør :) 

På mandag våknet jeg til meldinger på mobilen og facebook om at jeg visst var å se i farsunds avis! Det er ett par uker siden en journalist ringte å sa de hadde fått tips og ville gjerne lage en sak om meg. Hvorfor ikke..? Hvis det kan være med å inspirere andre så er jo det bare gøy :) Jeg tenkte likevel ikke at responsen skulle bli så stor som den ble. 

Var jo nesten mer pågang på facebook, mobil og fra folk man traff på butikken på mandag enn når man har bursdag :p Men for all del, koselig med fine tilbakemeldinger, det settes veldig pris på :)  Artikkelen kan forresten leses HER!

Ellers er jeg ekstreeeemt klar for vår nå!!! Lyse kvelder, fuglekvitter og sol som varmer!! Ut fra det jeg hører folk snakker rundt så er de fleste klare for akkurat det.. Vi går herlige tider i møte :D 

Aiaiai..

...Jeg hater å ha dårlig samvittighet!! Og det kan jeg si at denne helga ga meg..! 

Helt siden jeg startet med livsstilsendringen har jeg vært kjempeflink å bare spise godis eller litt usunn mat en dag i helga... Denne helga ble det virkelig tre dager til ende!! Og slikt river samvittigheten i fillebiter! :p  Men jeg sa til meg selv igår at så lenge det var 3 dager så får det være greit.. Faller ikke tilbake i gamle spor bare pga 3 dager med mindre bra mat! Men man skal jammen ha selvdisiplin når det gjelder dette til tider! Heldigvis har det vist seg gang på gang at jeg er ganske sta hvis jeg først går inn for noe. Og det er bra i dette tilfellet!! 

Forrige uke ble litt amputert med trening, jeg fikk ikke kjørt det vante løpet med trening mandag, onsdag og fredag.. Og slikt kan jeg også få dårlig samvittighet for.. Jammen ikke mye som skal til alltid! Denne uka blir derimot normal og jeg var første mann inn på Lotus igår morges. Elsker å gå der tidlig på morgene når det så og si ikke er noen andre der.

Går inn i mi ega boble så fort jeg kommer innforbi døra der, på med musikken i øran åsså er det bare å kjøre på! 

 Jeg har de siste ukene gått på Lotus i halv åtte tiden om morgenen. Tenk når våren og sommeren kommer, da er det lyst ute på den tiden, sola skinner og fuglene kvittrer.. For en fantastisk start på dagen det kommer til å bli!! :D Gleder meg over at vi har kommet så langt ut i det nye året og vi går stadig mot lysere tider!!
Gotta love it! :D 

Ting du ikke visste om denne jenta!

For å slå ihjel litt tid denen ettermiddagen leste jeg på en annen blogg at vedkommende hadde skrevet et innlegg med ting som folk kansje ikke visste om henne. Og siden jeg har lite nytt å komme med, tenkte jeg at jeg kunne lage et lignende innlegg! :) 

 1) Når jeg tar på meg mascara må jeg alltid smile til meg selv i speilen for å se om jeg har fått nok på eller syns det ser greit ut :p Klarer rett og slett ikke se det uten å smile..
2) Som liten knuste jeg et vindu hos naboen da jeg var på døra der for å gi henne blomster (for å få godteri). Jeg visste hun var hjemme men hun lukket ikke opp døra, så da satte jeg albuen i ruta for å dunke litt hardere... Og vips så knuste det! Panikken tok meg og jeg løp, ja jeg løp faktisk fort hjem! :p

3) Jeg ser på meg selv som veldig fordomsfri.

4) Jeg er nok litt naiv og for godtroende om enkelte mennesker til tider.

5) Da jeg var liten hadde jeg en katt jeg kalte for Laila for meg selv. Laila var det fineste navnet jeg kunne tenke meg. Haha!  

6) Jeg knytter meg og blir veldig fort glad i nye mennesker. Det er bra på mange måter men kan være slitsomt på enkelte områder også..

7) Før gråt jeg aldri! Nå trengs kun en fin sang og tårene triller.... Det MÅ være alderen!

8) Jeg HATER å snakke om alder og hvor fort tiden forsvinner... Jeg vil være evig ung!!

9) Har et ønske om å ta en spontantur en eller anna plass.. Bare pakke sekken å dra, gjerne for ei helg eller no.. Elsker når man bare gjør noe som virkelig ikke er planlagt!

10) Jeg syns livet er PERFEKT når jeg er i sydenland!! Da har man det så bra som man kan, og alle bekymringer legges igjen hjemme.  Det er virkelig livet!! 

I´m back and...

...it feels so good! 

I helga kom formen seg og jeg kunne endelig komme meg på trening igjen på Mandag, 3 uker etter forrige trening! Måtte manne meg litt opp til det, men når jeg først satte foten innforbi døra på Lotus kjente jeg at det var SÅ godt å være tilbake. 

Etter 3 uker med mer eller mindre ufrivillig fri var jeg spent på hvor mye krefter jeg hadde mistet. Jeg hadde tross alt vært syk ei ukes tid uten å spise eller få i meg no særlig med næring. Da jeg begynte på styrkeøvelsene kjente jeg bare "woow, her må det virkelig jobbes for å komme tilbake der jeg var"! Kettlebellkula på 20 kg var plutselig veeeldig tung!! 
For å ikke gå på en smell så gikk jeg ned på antall kg på noen av øvelsene mens på noen andre minket jeg antallet repetisjoner. Og istede for å kjøre 3 sett tok jeg 2, og da var jeg helt skjelven etterpå.

Igår våkna jeg før hanen, så istede for å ligge i senge å vri meg stod jeg opp og kom meg på Lotus 0630! Jeg har vært der tidlig før altså men det var rekord! Men så herlig egentlig. Jeg hadde gymmen for meg selv og jeg var ferdig med trening og dusjing til den tiden jeg egentlig skulle gått på trening. Jeg fikk med andre ord mye ut av dagen ;) Og jeg følte det gikk lettere igår enn på mandag, så jeg var godt fornøyd!
 
Det er rett og slett skummelt å kjenne hvor fort kroppen forfaller dersom man plutselig ikke bruker den som man er vandt til! Men pauser i treningen som jeg har hatt nå må man regne med iblant. Man blir syke eller det kommer andre uforutsette ting i veien. Da gjelder det å ikke miste motet. For selv om det kan være tungt å komme igang igjen så er det virkelig verdt det! Jeg vet at jeg skal hvertfall ikke tilbake til mitt gamle jeg.. Og da er det bare å gjøre en innsats, det kommer ikke av seg selv! 

I miss.....

....my home away from home!!

 Idag er det ei uke siden feriebobla sprakk og vi vendte nesa hjemover til kalde og snøtunge norge! Og det er vel å lyve hvis jeg sier at jeg ikke savner sydenland.. Savner å være på ferie, fine folk, herlig vær, parasolldrinker, gøye opplevelser, fantastiske nye bekjentskap samt gjensyn med gamle kjente.. Ja i det hele tatt!! 

Vi hadde en fin tur og storkoste oss like mye alle sammen, latter og smil satt virkelig løst gjennom hele uka. Er det noe som trekker litt ned er denne feberen og influensalignene greia som satte seg i meg siste dagen. Da må jeg innrømme at jeg syntes veeldig synd på meg selv der jeg lå i senga på rommet å sov mens de andre fikk de siste solstrålene på kroppene sine! Jeg orket hvertfall å være med ut til en siste middag med gjengen den kvelden. Selv om jeg kun fikk i meg litt vann så tok jeg til meg alt av siste inntrykk og kos med reisefølget mitt og også de herlige mennene på Blue Beach! Så alt i alt kunne jeg ikke klage da hele uka var helt strålende! :)

Denne uka som har gått etter vi kom hjem har blitt tilbringt på sofan! Totalt tom for krefter, null matlyst og en svimmelhet som gjør at jeg er veeldig glad jeg har en rullestol som er der for meg ;) Planen i sydenland var at jeg skulle få minst en eller to ganger med trening.. Før jeg reiste sleit jeg med en arm som ikke var god og fikk beskjed om å holde den i ro til den var bedre. Den ble først bedre på onsdagen i syden og på fredag ble jeg syk. Det vil si NULL trening :o Og nå etter jeg kom hjem har jeg jo ikke klart å få i meg næring og med den svimmelheten som ikke slipper helt taket så ha jeg ikke kommet i gang med treningen igjen.. 

Kjenner det gnager i toppen, det har ikke gått 2 uker uten trening siden jeg begynte i sommer. Så samvittigheten er ikke god for øyeblikket, men hva skal enn gjøre.. Når formen ikke er der så må man vel bare ta tiden til hjelp! Jeg kommer garantert til å ta det igjen!! :)

Så sånn går nå dagene her! Kunne jeg gjort det så hadde jeg sittet i retur på flyet til sydenland igjen forrige lørdag, men det gikk jo ikke..
Jaja, så var det kanskje litt fint å komme hjem igjen også.. Sånn egentlig :)  

Å reise med stomi....

....kan være utfordrende!

Det hele starter i pakkeprosessen.. Hvor mye utstyr skal man ha med seg? Har jeg pakket med meg nok av poser, kateter, og alt annet?  Hvordan skal man pakke alt? Skal man trøkke alt i håndbagasjen i frykt for at kofferten forsvinner på turen, så sitter man der i sydenland uten en eneste pose? 

Det er med andre ord mange tanker som svirrer ang pakking nå om dagan! Jeg og andre som også har stomi og bruk for diverse ekstrautstyr på tur må nok tenke litt mer enn andre som bare pakker kofferten med klær når de skal avsted. Som Pappa alltid sier når han skal til syden "jeg kan jo bare ta med det jeg trenger i en kiwipose".. Hadde det bare vært så lett :p 

Jeg har valgt å pakke det meste av alt utstyr som trengs i håndbagasjen. Så kommer spørsmålet, får jeg alt med meg gjennom sikkerhetskontrollen..? Noen sier man bør ha med skriv fra legen mens andre sier det er ikke nødvendig.. Er det rart man blir forvirra?? 

Jeg har nå 2 sydenturerfaringer og begge gangene har det gått greit å få med seg håndbagasjen med alt gjennom sikkerhetskontrollen. Men da jeg reiste sist var det en tulling ved sikkerhetskontrollen som åpnet bagen min for å se, og det er heilt greit. Men så ville han at jeg skulle dra ut alt for å forklare hva det var..?! Han så sikkert på ansiktsuttrykket mitt at jeg syntes det var tåpelig, mens jeg svarte at bagen inneholdt nødvendig utstyr jeg er avhengig av å ha med meg. Kunne han ikke bare se gjennom det selv om han var så himla interessert, enn at jeg skal stå å demonstrere posene mine..? Han så såvidt oppi bagen før han lukket den.

Så ja, tanker kommer.. Hva treffer man på gjennom sikkerhetskontrollen denne gangen? Får jeg med meg det jeg trenger uten problemer? Og har jeg med meg nok så jeg klarer meg ei uke i sydenland? 

Det er bare å krysse fingrene! ;) 

Its one year since...

...my life changed! 

Idag er det 1 år siden hele storfamilien satte kursen mot sydenland

Det er utrolig rart å tenke på.. 1 år er ganske lenge egentlig, og det føles både lenge men likevel ikke. Fjernt men likevel så nært..
Jeg kommer aldri til å glemme den turen og opplevelsene den brakte med seg. Jeg som var så negativ til hele syden, hehe.. Så feil kan man ta! 

Det har gått 1 år siden jeg for første gang kjente sydenvarmen, 1 år siden jeg kjente sydenlukten jeg har hørt prat om i alle år

1 år siden jeg tenkte "æsj, varme....pyton!", 1 år siden jeg forelska meg i det spanske språket.

1 år siden vi hadde vårt første møte med restauranten Blue Beach

1 år siden jeg var heldig å treffe herlige mennesker som har satt sitt preg på meg på alle måter!

1 år har gått siden jeg sakte men sikkert begynte å forandre meg på alle måter! Jeg lurer på hvor jeg hadde vært i livet dersom jeg ikke hadde fått oppleve den turen..

 Jeg hadde garantert ikke vært her jeg er nå.. 

 

Another day goes by

Nå er vi allerede godt inni januar og dagene bare flyr avsted som alltd. Har alltid hørt at januar er en drøy mnd men har ikke sett noe til det enda! Idag har jeg hatt en stille og rolig dag hjemme. Kun vært ute å handlet litt til dagens middag. Formen er ikke helt på topp så det var lite som fristet til middag idag. Men siden kyllingen var tatt ut av frysa så ble det kylling med wokede grønsaker, ris og litt karrysaus over. Brukte en av disse ferdigblanningene med wok-karrysaus, noe jeg har gjort før også. Men idag tok jeg i litt ekstra karripulver og det gjorde susen! Kjøpte karry da jeg var på gran canaria sist og nå er det nesten krise i heimen da det øyeblikk er tomt! Kan tro det skal bli med noen av de glassan hjem i kofferten om ett par uker!! :D 

Det var godt med en hviledag fra treningen også idag! Kjenner energien ikke er på sitt ypperste men det er sånn iblant. Ukas planer ang treningen må også omrokeres litt på da det plutselig idag kom brev i postkassen med innkalling til en undersøkelse på sykehuset, allerede imorra!! Snakk om å ødelegge treningsrutinen min! :p Dagen imorra vil altså da gå i kr.sand istede for på Lotus.. Av og til skjer slike uforutsette ting og det er lite man kan gjøre med det. Selv om jeg veldig fort kan få dårlig samvittighet om jeg ikke får trent på de planlagte dagene. Men jeg tar det garantert igjen, gjerne i helga. 

Jeg ser at vinteren er på vei også. Satse på at været er greit uten altfor mye vind eller nedbør mot eller i helga så man kan få tatt seg en ny treningsøkt ute før snøen kommer for fullt.. For da blir man straks mer stuck!! Gleder meg allerede masse til vår, lysere og varmere tider! Får en forsmak av det om 11 dager.. Da reiser jeg til my home away frome home... Amadores, Gran Canaria <3 


 

Mål for 2014

Etter ei strålende fin jul så er det på tide å legge juletiden bak seg og se fremover! Jeg har aldri syntes det har vært noe gøy når jula er over men i år syntes jeg det var helt greit. Vet ikke hvorfor, men kanskje fordi jeg vet det venter mange fine ting i året som ligger forran meg. 

Jeg er ikke den som pleier å sette meg så mange mål egentlig, jeg tar det som det kommer. Men i år har jeg iallefall 1 stort mål og det er jo som dere vet å komme så langt at jeg klarer å delta på Oslo Maraton til høsten. Og for å klare det så må jeg sette meg noen mål på treningsfronten også. Jeg skal virkelig pushe meg selv på hver trening, utvikle meg, og stadig bli sterkere. Og i den sammenheng er det også viktig å være bevisst på hva man putter i munnen når man blir småsulten. 

I fjor klarte jeg å legge om kostholdet ganske drastisk til å være meg. Aldri spist grønsaker i hele mitt liv, og nå er det noe som mangler om det ikke er grønsaker på bordet! Kostholdet og treningen i fjor resulterte i at jeg klarte å nå mitt delmål nr. 2 på lille julaften. Da viste vekta 15 kg mindre enn da jeg startet treningen i juni. Kjempefin førjulsgave å få:)
Skulle likt å visst totalt hvor mye som er borte men jeg hadde skrekk for å gå på badevekter før, så jeg har null anelse på hvor mye som var borte før jeg begynte med selve treningen, men det er en del. 
Anyway, jeg tar små delmål av gangen slik at enn skal klare å nå målene uten å miste motivasjonen. Neste mål er at 5 nye kilo skal bort så får vi se hvordan veien går videre etter det, jeg er på langt nær  i mål enda :) 

Idag startet jeg dagen på Lotus sammen med Berit,  og det er ikke noe som er bedre enn å ta helg med goood samvittighet etter ukas siste økt!! :D  

Hva venter oss..?

Nå har det gått 1 år siden sist vi var klare for å tre inn i et nytt år. Et år med veldig mye godt for min del er over og man kan bare lure på hva som venter oss i året som kommer. Lite visste jeg da jeg for 1 år siden gikk inn i et nytt år, hvor fantastisk fint det skulle bli, hvor mye som skulle skje, hvor mange flotte nye mennesker jeg skulle være heldig å få i livet mitt. Lite viste jeg at jeg gikk inn i et år som skulle bli mitt. Jeg skulle finne meg selv, hvem jeg ville være og hva som måtte gjøres for å oppnå det. Lite visste jeg om at 2013 ville bli tidenes år. 

Jeg er takknemmelig for alle menneskene jeg er heldige å ha i livet mitt i disse dager. Jeg er heldig som har venner og familie som støtter opp om det jeg har gjort og gir meg skryt for målene jeg har nådd til nå. Jeg er heldig som har venner og familie som er friske og raske, det er ingen selvfølge. Jeg er heldig som har fått beholde alle venner og familie i året som har gått.. Det finnes mange der ute som ikke har det. 

2013 har vært et år jeg er ekstremt glad for å ha fått oppleve og jeg kan spør meg selv, kan noe toppe dette..? Jeg er spent på året som kommer, hva venter oss? Jeg vet iallefall at jeg håper på et år med mange fine stunder sammen med de jeg er glad i, et år med masse glede og latter. Et år med nye utfordringer, nye mål som blir nådd og at man klarer å pushe seg selv til det bedre hele tiden. Det er mye man kan håpe og ønske om, men ingen vet hva 2014 vil bringe. Vi får bare ta steget inn i det nye året alle sammen, med godt mot og gjøre det beste ut av enhver situasjon vi havner i, både på godt og vondt! 

GODT NYTTÅR!!

Les mer i arkivet » Mars 2016 » November 2015 » August 2015
hits